Den utvidede delegasjonen og det norske sivilsamfunnet hadde møte med de norske forhandlerne i torsdag. Jeg forventet at nå skulle det komme mye godbiter jeg kunne rapportere hjem om, men redegjørelsen varte i ca 3 minutter. Det har rett og slett ikke skjedd mye siden COP 16 åpnet mandag. Første dagen gikk med til åpning av COP16, så har det vært diskutert prosess. De reelle forhandlingene startet først onsdag. I et forsøk på å fokusere forhandlingene la lederen for konvensjonssporet frem ny tekst få dager før forhandlingene startet.. Det positive frem til nå er at metodikken som er lagt frem om hvordan man skal forhandle ikke er mottatt negativt.
Det er ikke lenger noen som tror på muligheten for en juridisk bindende klimaavtale i Cancun. Det er tydelig at man ser frem til Durban 2011, og trolig lenger enn det. Men mange har pekt på at mangelen på forventninger kan lette presset på politikere og forhandlingsledere, og at man kan finne frem til viktige delavtaler frem til en endelig avtale. Eksempler er en forlengelse av Kyoto-protokollen, avtale om finansiering av klimatiltak, avtale om skog og avtale om teknologioverføring.
Allerede åpningsdagen forsøkte Japan sist beste for å snu den siste optimist til pessimist. Japan ga sitt dødsskyss til Kyoto-protokollen. Japan har ikke bare gjort det klart at de ikke ønsker å gå inn i en ny avtaleperiode, men de har også gitt uttrykk for at de har mistet troen på avtalen som er kalt opp etter en av sine egne byer. Og sannsynligvis er det bare et spørsmål om tid før Russland og Canada sniker seg ut. Argumentet er selvsagt an Kyoto bare dekker 27 prosent av utslippene, og at USA og Kina unnslipper kravene i protokollen.
I tillegg er det harde motsetningsforhold mellom land og grupperinger i alle spørsmålene som blir behandlet. Det kan av og til virke som om alle statsviteres spillteorier om hvorfor ikke internasjonalt samarbeid virker er basert kun på klimaforhandlingene. Et annet problem er at blant annet USA ikke ønsker fremskritt på bare noen få avtaleområder – de vil ha en balansert pakke. Med andre ord kan det bli vanskelig å få til en avtale kun på skog eller kun på finansiering.. Poenget til USA er at man må se helheten i klimapolitikken, og ikke bare konsentrere seg om enkeltdel etter enkeltdel.
Internasjonal fagbevegelses hovedkrav under klimaforhandlingene er en rettferdig omstilling mot et bærekraftig samfunn, såkalt "just transition". Just transition er nå ute av ”Shared visions” i avtaleteksten. Dette er svært dårlig nytt for ITUC. Nå må alle ressurser settes inn mot å lobbyere mot de ulike delegasjonene for å få inn begrepene "just transition" og decent work i teksten.
Merker selv jeg blir i litt dårlig humør av at dette ble litt vel pessimistisk. Men hvorfor ikke tone ned forventningene i år? ”The best things in life are unexpected – because there were no expectations”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar