Jørgen Hattemaker mer involvert i forhandlingene?

Det foregår en diskusjon i Cancun om man i sterkere grad bør involvere observatører fra blant annet sivilsamfunnet i klimaforhandlingene. USA fikk økt goodwill blant aktørene i det sivile samfunn da de understreket følgende: " ...enhancing observer participation is not for the benefit of the observers, but rather is to benefit the Parties and the entire UNFCCC process". Dette synet er i hovedsak støttet av Mexico, EU og Bangladesh.

Sivilsamfunnet er mer enn godt nok representert under COP'ene. Fysisk. Men det er generelt lite samhandling mellom forhandlingsdelegasjonene og det sivile samfunn. Allerede nå begynner møtene å stenges for "vanlige" delegater. I tillegg er det uheldig at det er ca en halvtimes kjøretur mellom forhandlingsstedet og Cancunmesse der det sivile samfunn holder til med side events og stands. Det er trolig få forhandlere og politikere som vil være synlige på Cancunmesse i løpet av de to ukene forhandlingene varer.

                         Cancunmesse

Oppgaven med å få til en klimaavtale er formidabel. Men er det noen grunn til å tro at en eventuell implementering av avtalen i de enkelte land vil bli enklere? Det er på arbeidsplassene og blant privatpersoner de store kuttene skal gjøres. Den store oppgaven for politikerne vil bli å selge en fremtidig avtale til "den vanlige mann/dame/velger i gata". Det er derfor viktig at man inkorporerer arbeidstakerorganisasjoner og aktører fra det sivile samfunn i arbeidet frem mot en avtale. Det gir en eventuell avtale større legitimitet. I Norge har arbeidstakerorgansiasjonene i lang tid argumentert for at klimapolitikken må inn under det klassiske trepartssamarbeidet. Fra klimakravene til Unio, Akademikerne og YS fra 2009:


Unio, YS og Akademikerne vil bidra til å gjennomføre planlagte klimatiltak og være en pådriver i overgangen til lavutslippssamfunnet. Dialogen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene må styrkes, dette er en viktig arena for å skape lavutslippssamfunnet. Fagbevegelsen ønsker at det etableres et klimapolitisk råd der miljøvernministeren møter partene i arbeidslivet.

For å nå de nødvendige og ambisiøse klimamål må økonomien og samfunnet for øvrig dreies inn mot mer miljøvennlige løsninger innen alle sektorer. Dette vil kreve store omstillinger både for samfunnet som helhet og for den enkelte borger. Omstillingen må foregå på en rettferdig måte slik at ikke grupper eller enkeltmennesker får en unødig stor belastning. En rettferdig omstilling krever samarbeid mellom fagbevegelsen, ansvarlige arbeidsgivere, lokale og nasjonale myndigheter.