Stafettpinnen over til politikerne

Høynivådelen ble åpnet på COP16 i dag i plenumsalen i Maya-bygget. Til stede var både statsledere og miljøvernministre fra hele verden. Nå har politikerne 72 hektiske timer å komme til enighet om tekstene forhandlingssjefene har jobbet med frem til nå. Det er en helt annen vitalitet på Moon Palace nå. Det virker som det er dobbelt så mange mennesker her, og media har fulgt politikerne til Mexico. Under åpningen av høynivådelen ble det snakket med store ord fra de fleste, og alle er jo selvsagt sterkt for en avtale, og synes det vil være en katastrofe om vi forlater Cancun uten noen resultater. Jeg kom litt sent til møtet fordi jeg havnet i midt i en stor klimaprotest i Cancun-by, men her er noen av innleggene jeg fikk med meg (i korte trekk):

Representanten for African Group la vekt på at Afrika har bidratt med mindre enn to prosent av utslippene, men at det er det kontinentet som vil lide (og allerede lider) mest av klimaendringene. Representanten sa at African Groud er dypt skuffet over momentumet i forhandlingene ser ut til å være borte. Det ble også trukket frem at pengene som ble lovet av de mer utviklede landene i København snart mp komme på bordet.

 Kenyas statsleder (?) åpnet med å si at han merket en slags fortvilelse og resignasjon da han entret forhandlingsrommene på Moon Palace. Han trakk frem at av de 30 milliarder dollar som ble lovet i fast track money fra København, er det til nå bare gitt ca 20 prosent. Han mente det måtte opprettes et eget climate fund, og at målet måtte være 100 milliarder dollar årlig fra 2020. Han avsluttet med et swahili ordtak: "Mountains do not meet, people do". I fare for å virke veldig grunn, må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønte den.

Jemen snakket på vegne av G-77 og Kina. Han trakk frem at nasjonene har et moralsk og eksistensielt imperativ for å komme til en avtale. Han sa videre at det er helt avgjørende for G77 at Kyoto-protokollen blir forlenget med en ny periode. Holdningen er klar på at de mer utviklede landene har et historisk ansvar. Han trakk også frem at det er behov for et eget klimafond, og at dette må måles ut fra en viss andel av landenes BNP.

Australia representerte Umbrella-group der Norge er med. Det er en noe spesielt sammensatt gruppe: Norge, USA, Canada, Australia, Japan, Kazakhstan (!?), New Zealand og Ukraina. Gruppen forsikret, som alle andre, at det er stor vilje til å finne løsninger. Men det ble, mellom linjene, antydet at ansvaret ikke bare ligger på de mest utviklede landene - alle må vise fleksibilitet.

EU (Belgia og Danmark) viste til at EU var klare for en bindende avtale i Købenahvn, og at de fremdeles er klare for dette. EU la vekt på at man  ikke kan få til alt i Cancun, men at det er helt avgjørende at det kommer noe substansielt ut av Cancun-møtet. Det å komme ut av Cancun uten noe er ikke noe "option". Det ble vist til at måten COP er organisert på er en treg prosess, men at det ikke finnes raskere og bedre alternativer. EU vil sikre ny periode under Kyoto, 2 graders målet må på plass og de vil ha en balansert pakke.

Venezuela representerte de latin-amerikanske og karibiske landene. Innlegget varte bare i to minutter og inneholdt ikke noe politisk. Jeg vet ikke helt hvorfor innlegget var så kort, det virker merkelig fra et kontinent som har talere som Castro og Chavez som fint kan holde det gående fra soloppgang til solnedgang.

Det var et lite overblikk. Det er nå alvoret starter her i Cancun, og det vil sannsynligvis være frenetisk møtevirksomhet i dagene fremover, og mye vil skje fra time til time. Jeg skal prøve å oppdatere (og forstå) så godt som mulig. Det er kompliserte og store prosesser for en enkel sørlandsgutt.